Argentina is a republic in South America that borders Chile to the west and south, Paraguay and Bolivia to the north, and Brazil and Uruguay to the east. Most of the country is lowland. In the west of Argentina are the Andes mountains and in the east the country has a long coastline towards the Atlantic Ocean. Argentina is South America’s second largest country after Brazil. The capital is Buenos Aires with approx. 2.9 million inhabitants, in Argentina the population was 44 million in 2017. About 90 percent of the Argentine population is considered to be descendants of European immigrants who found their way to Argentina in the late 19th and early 20th centuries. Most are of Spanish and Italian origin.

Argentina means ‘Land of Silver’, and is named after the mouth of the river Rio de la Plata. The country was colonized by Spain in the first half of the 16th century and gained its independence in 1816. Argentina claims a sector of Antarctica, as well as the Falkland Islands, in Spanish Islas Malvinas. The rich plains, La Pampa, between La Plata, Paraná and Chaco, have large grain fields and excellent grazing conditions for the country’s large herds of cattle. The Pampas form Argentina’s economic core.

Argentina is famous for its tango, a dance and a form of music that originated in the late 19th century in Buenos Aires  and Montevideo in Uruguay. The two nations have long disputed where the cradle of tango stood, but settled the dispute in 2008 and the following year jointly applied to UNESCO for the dance to be defined as part of the World Heritage through inclusion on the list of Masterpieces of Oral and Intangible Cultural Heritage. (Great Norwegian Encyclopedia, Wikipedia).

The waltz, which is one of the tango’s roots, had long been the most popular European dance in Latin America, but was reserved for the wealthy. The tango, however, had a shady beginning, and was basically danced in brothels, gloomy bars with dirt floors, and on street corners. Dances like Europeans’ polka and mazurka; the habanera of the Cubans; the milonga of the Argentine gauchos, and the candombes of African slaves, were mixed through the swirls of the dance floor, to tango: A new couple dance created by the violent aesthetics of the alley duel, life-affirming African rhythms and the elegance of the waltz. The Argentine tango has three subcategories, namely music, lyrics and dance.

The first tango musicians (ca. 1880-1920) are called «Guardia Vieja» (The Old Guard), and belonged to the lower classes. It took some time before the music spread to other levels of society: In the 1880s and 90s, the tango was the preferred music of petty criminals and day hustlers who frequented brothels and back streets. The dance that arose with this music reflects the daily life of men who danced the tango with men, while waiting for the spikes of joy. The music and dance express pain, joy and sexual desire, with undertones of both aggression and tenderness. Tango music was performed by payadores (semi-professional street musicians) on portable instruments such as flute, guitar and violin.

They eventually also used organito, a kind of lyre box. The accordion-like instrument bandoneón arrived later. The instrument was possibly invented by the German Heinrich Band, whose idea was to create a portable church organ. According to legend, the bandoneón was transported to Buenos Aires by a German sailor who exchanged it for a bottle of alcohol. Eduardo Arolas was the main figure behind the establishment of the bandoneón as the most important instrument in tango. (Great Norwegian Encyclopedia and Wikipedia; Google translated)

We have visited Buenos Aires 3 times in connection with cruises. In this connection, we have been to a tango show with the serving of Argentinian beef and red wine.

Norsk:

Argentina er en republikk i Sør-Amerika som grenser til Chile i vest og i sør, til Paraguay og Bolivia i nord, og til Brasil og Uruguay i øst. Storparten av landet er lavland. Vest i Argentina finnes Andesfjellene og i øst har landet en lang kystlinje mot Atlanterhavet. Argentina er Sør-Amerikas nest største land etter Brasil. Hovedstaden er Buenos Aires med ca. 2,9 millioner innbyggere, i Argentina var innbyggertallet på 44 millioner i 2017. Omkring 90 prosent av den argentinske befolkningen regnes som etterkommere av europeiske immigranter som fant veien til Argentina på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. De fleste er av spansk og italiensk opprinnelse.

Argentina betyr ‘Sølvlandet’, og har fått sitt navn etter elva Rio de la Platas munning. Landet ble kolonisert av Spania i første halvdel av 1500-tallet og fikk sin uavhengighet i 1816. Argentina gjør krav på en sektor av Antarktis, samt Falklandsøyene, på spansk Islas Malvinas. Det rike slettelandet, La Pampa, mellom La Plata, Paraná og Chaco, har store kornåkrer og ypperlige beiteforhold for landets store kvegflokker. Pampasen utgjør Argentinas økonomiske kjerneområde.

Argentina er kjent for sin tango, en dans og en musikkform som oppsto på slutten av 1800-tallet i Buenos Aires  og Montevideo i Uruguay. De to nasjonene har lenge stridt om hvor tangoens vugge stod, men bila striden i 2008 og søkte året etter i fellesskap UNESCO om at dansen skulle defineres som del av Verdensarven gjennom oppføring på listen over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. (Store Norske Leksikon, Wikipedia).

Valsen, som er en av tangoens røtter, hadde lenge vært den mest populære europeiske dansen i Latin-Amerika, men var forbeholdt de bemidlede samfunnslag. Tangoen hadde imidlertid en lyssky begynnelse, og ble i utgangspunktet danset i bordeller, lugubre kneiper med jordgulv, og på gatehjørner. Danser som europeernes polka og masurka; cubanernes habanera; de argentinske gauchoenes milonga, og afrikanske slavers candombes, ble blandet gjennom dansegulvets virvler, til tango: En ny pardans skapt av bakgateduellens voldsestetikk, livsbejaende afrikanske rytmer og valsens eleganse. Den argentinske tangoen har tre underkategorier, nemlig musikk, sangtekster og dans.

De første tangomusikerne (ca. 1880-1920) blir kalt «Guardia Vieja» (Den eldre garde), og tilhørte de lavere klasser. Det gikk en stund før musikken spredte seg til andre samfunnssjikt: På 1880- og 90-tallet var tangoen den foretrukne musikken til småskurker og dagdrivere som frekventerte bordeller og bakgater. Dansen som oppsto sammen med denne musikken reflekterer dagliglivet til menn som danset tango med menn, mens de ventet på gledespikene. Musikken og dansen uttrykker smerte, glede og seksuelt begjær, med undertoner av både aggresjon og ømhet. Tangomusikken ble fremført av payadores (halvprofesjonelle gatemusikere) på bærbare instrumenter som fløyte, gitar og fiolin.

Man brukte etterhvert også organito, en slags lirekasse. Det trekkspillignende instrumentet bandoneón ankom senere. Instrumentet ble muligens oppfunnet av tyskeren Heinrich Band, hvis idé var å lage et bærbart kirkeorgel. Ifølge legenden ble bandoneónen fraktet til Buenos Aires av en tysk sjømann som byttet den mot en flaske sprit. Eduardo Arolas var hovedpersonen bak etableringen av bandoneónen som det viktigste instrumentet i tango. (Store Norske Leksikon og Wikipedia)

Vi har besøkt Buones Aires 3 ganger i forbindelse med cruise. Vi har i den forbindelse vært på tangoshow med servering av Argentinsk biff og rødvin.